polyteknikk
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; polyteknikken 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
polyteknikken
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[polytekni´k:]
ETYMOLOGI
til gresk polytekhnia 'ferdighet, dyktighet i flere (håndverks)fag'; jf. fransk polytechnique, tysk Polytechnik; jf. også prefikset poly-
BETYDNING OG BRUK
nå sjelden
samlebetegnelse for tekniske fag og vitenskaper
SITAT
-
for alt vårt arbeide er polyteknikk, verdiskapning og helhetsløsninger viktige stikkord som også ligger i vår visjon(hjellnesconsult.no 2014)