polymer
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; polymeren, polymerer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
polymeren
ubestemt form flertall
polymerer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[polyme:´r]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
kjemi
syntetisk eller naturlig, oftest organisk forbindelse
som består av kjedeformede molekyler, som igjen er bygd opp av mindre
molekyler (monomerer)
; polymert stoff