monomer substantiv BØYNINGen; monomeren, monomerer genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall monomeren ubestemt form flertall monomerer UTTALE[monome:´r] ETYMOLOGI av mono- og gresk meros 'del' BETYDNING OG BRUK kjemi enhet som gjentas (f.eks. et hydrokarbon) i en polymer
