monomer
substantiv
BØYNINGen; monomeren, monomerer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
monomeren
ubestemt form flertall
monomerer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[monome:´r]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
kjemi
enhet som gjentas (f.eks. et hydrokarbon) i en polymer