polstring
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; polstringen, polstringer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
polstringen
ubestemt form flertall
polstringer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[på`lstriŋ]
BETYDNING OG BRUK
1
det å polstre(s)
2
materiale, stoff til å polstre med
SITAT
-
små klappseter med sort polstring