polster substantiv BØYNINGet; polsteret, polstre genus nøytrum ubestemt artikkel et bestemt form entall polsteret ubestemt form flertall polstre FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[på´lstər] ETYMOLOGI fra tysk Polster; samme ord som bolster BETYDNING OG BRUK stoff til å stoppe pute, dyne e.l. med ; polstring
