Det Norske Akademis Ordbok

polis

Likt stavede oppslagsord
polis 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; polisen, poliser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
polisen
ubestemt form flertall
poliser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[poli:´s]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig via svensk polis, fra fransk police, fra senlatin politia, fra gresk politeia 'stat; statsforvalting'; jf. politi
BETYDNING OG BRUK
1 
muntlig
 politimann
SITATER
  • [her kommer] en polis ombord
     (Gabriel Scott Skipper Terkelsens levnetsløp 233 1935)
  • polisene hadde halt … nær innpå ham
     (Tidens Tegn. Lørdagsavisen 1931/37/10/4)
  • [bilen] hadde kjørt styggfort. Måtte nok ha hatt hastverk. Det hadde kanskje polisen også?
     (Jon Michelet Den drukner ei som henges skal 134 1975)
2 
kollektivt
 politi
SITATER
  • hun sprang splitternaken omkring, og saa blev hun tat av policen
     (Nicolette, Nagel, Klaus og Per Kvist Chat Noir-viser og andre 40 Nicolette 1918)
     | fra ’visen «Elvire»; Nicolette pseudonym for Karen Sofie Hanssen
  • – Nu har jeg alle chancer til å stikke ut polisen, tenkte Doffen
     (Peter Bendow Med egen inngang 141 1933)
  • en beruset frue blev ved mindattstid tatt av polisen i Schweigaardsgate
     (Arbeiderbladet 21.04.1939/6/6)