Det Norske Akademis Ordbok

poliment

poliment 
substantiv
Informasjon
BØYNINGet; polimentet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
polimentet
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[polime´nt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk poliment 'glatting, glansing', avledet av polir 'polere'; jf. polere og suffikset -ment
BETYDNING OG BRUK
malerhåndverk
 rødfarget limblanding, bl.a. brukt som grunning under bladgull
SITATER
  • forgyldningen skeer … alene ved at gjøre de prægede forsiringer [på papiret] vaade. Glandsstederne kunne overtrækkes een gang med poliment, hvorved glandsen bliver endnu skjønnere
     (Norsk Handels-Tidende 1835/7073)
  • hun pensler dem [dvs. ornamentene som er stiftet på trelisten] med mange lag av kritt og lim, og med poliment før hun kan legge på bladgullet
     (Østlendingen 05.12.1998/25)