pole
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; polen, poler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
polen
ubestemt form flertall
poler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[po:`lə]
ETYMOLOGI
av uviss opprinnelse; jf. pol
BETYDNING OG BRUK
ballspill
ball som går i høy og lang bue
SITAT
-
lange, knallharde poler mellom målene er lite å se på for publikum(Glåmdalen 1969/140/8/5)