pol
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; polen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
polen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[po:l]
ETYMOLOGI
av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
det at en høy ball fanges med hendene før den treffer
bakken
| jf. pole
SITAT
-
dersom tennisballen ble fanget av en utespiller i lufta før den hadde landet på gulvet … var det pol. Tre pol = lagskifte(Kristian Klausen Akilles LBK 2011)
UTTRYKK
ta pol
i ballspill, f.eks. stikkball
fange en høy ball med hendene før den treffer bakken
-
Elise … rakte baae armene i veiret som om hun vilde ta pol