pointer
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; pointeren, pointere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
pointeren
ubestemt form flertall
pointere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[påi´ntər]
ETYMOLOGI
fra engelsk pointer, grunnbetydning 'en som peker'
BETYDNING OG BRUK
stående fuglehund av en
britisk rase med kort pels