Det Norske Akademis Ordbok

poet

poet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; poeten, poeter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
poeten
ubestemt form flertall
poeter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[po-e:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin poeta 'dikter', fra gresk poietes 'skaper; dikter', avledet av poiein 'gjøre; frembringe, skape'; jf. engelsk poet, fransk poète
BETYDNING OG BRUK
ofte høytidelig eller spøkefullt
 forfatter som skriver poesi
; dikter
; lyriker
SITATER
  • en poet, der bringer mængden, hvad den helst forlanger
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker III 214)
  • De og alle Norges poeter
     (Hans E. Kinck Doktor Gabriel Jahr 222 1902)
  • hvad bedre kan siges om tidens poet?
     (Knut Hamsun Det vilde Kor 93 1904)
  • forskjellen mellom barnet og poeten
     (Jan Erik Vold Entusiastiske essays 194 (1966))
  • min Samuel er kunstmaler og jeg er poet. Sa hun. Ikke «mannen min», neida, min Samuel. Og poet var det damen var
     (Bjørg Vik Forholdene tatt i betraktning 137 2002)