poet
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; poeten, poeter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
poeten
ubestemt form flertall
poeter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[po-e:´t]
ETYMOLOGI
fra latin poeta 'dikter', fra gresk poietes 'skaper; dikter', avledet av poiein 'gjøre; frembringe,
skape'; jf. engelsk poet, fransk poète
BETYDNING OG BRUK
ofte høytidelig eller spøkefullt
forfatter som skriver poesi
; dikter
; lyriker
SITATER
-
en poet, der bringer mængden, hvad den helst forlanger
-
De og alle Norges poeter
-
hvad bedre kan siges om tidens poet?
-
forskjellen mellom barnet og poeten
-
min Samuel er kunstmaler og jeg er poet. Sa hun. Ikke «mannen min», neida, min Samuel. Og poet var det damen var