Det Norske Akademis Ordbok

plysj

plysj 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; plysjen, plysjer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
plysjen
ubestemt form flertall
plysjer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[plyʃ:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk Plüsch, fra fransk peluche, til latin pilus 'hår'; jf. dansk form plys (av samme opprinnelse)
BETYDNING OG BRUK
flossete stoff med lengre fibere enn fløyel
EKSEMPEL
  • trekke en stol med plysj
SITATER
  • damehatte af silke, fløiel og plyds
     (Morgenbladet 01.09.1828/4/1)
  • kaabetøier med tilsvarende plysch
     (Morgenbladet 10.12.1851/4/4)
  • den gammeldags, med rød plyds betrukne canapee
     (Andreas Munch Barndoms- og Ungdoms-Minder 15 1874)
     | jf. kanapé
  • herrene … kom fra en klubb med plysj og viftepalmer
     (Karsten Alnæs Trollbyen LBK 1992)
1.1 
overført, muntlig
 belegg
; pels
EKSEMPEL
SITAT
  • plysj på tungen
     (Chris Tvedt Dødens sirkel LBK 2010)
muntlig, metonymisk
 plysjmøbler
; plysjmøblement
EKSEMPEL
  • de var lei av plysjen i stuene sine
SITAT
  • plysjen i Henrik Ibsens egen Røde salong i leiligheten i Arbiens gate i Oslo
     (dagbladet.no 07.02.1999)