Det Norske Akademis Ordbok

plyndrer

plyndrer 
substantiv
BØYNINGen; plyndreren, plyndrere
UTTALE[ply`ndrər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av plyndre med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person som plyndrer
SITATER
  • forgjeves lot hertugen de ledende plyndrere hænge paa stedet
     (Asta Graah Bolander Renæssancens Florens 180 1927)
  • særlig viktig var troen på at man var sterkere i flokk mot angrep fra plyndrere
     (Christopher Friis-Baastad Grøndahl og Arne Svingen Ayatollah highway LBK 2002)