plyndrer
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; plyndreren, plyndrere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
plyndreren
ubestemt form flertall
plyndrere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ply`ndrər]
BETYDNING OG BRUK
person som plyndrer
SITATER
-
forgjeves lot hertugen de ledende plyndrere hænge paa stedet
-
særlig viktig var troen på at man var sterkere i flokk mot angrep fra plyndrere(Christopher Friis-Baastad Grøndahl og Arne Svingen Ayatollah highway LBK 2002)