pluralitet
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; pluraliteten, pluraliteter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
pluraliteten
ubestemt form flertall
pluraliteter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pluralite:´t]
ETYMOLOGI
fra fransk pluralité 'mangfoldighet', av senlatin pluralitas 'stort antall, mengde;
flertall', til latin pluralis 'som består av mer enn én; flertall'; jf. suffikset -itet
BETYDNING OG BRUK
1
(stemme)flertall
; majoritet
SITATER
-
den vankundige, dumme og frygtsomme masse, der vistnok udgjør pluraliteten [i en nasjon](Fra det nationale gjennembruds tid. Breve fra Jørgen Moe til P. Chr. Asbjørnsen og andre 138 (1835) Jørgen Moe)
-
Franz Moors parti [i Røverne av Friedrich von Schiller] udførtes mesterlig … efter pluralitetens dom
2
mangfoldighet av synspunkter, holdninger og verdier
SITAT
-
vi [bør] respektere og dyrke den eksisterende pluraliteten av livsorienteringer og kulturelle praksiser
2.1
flertydighet