Det Norske Akademis Ordbok

plombere

plombere 
verb
MODERAT BOKMÅLplomberte, plombert, plombering
preteritum
plomberte
perfektum partisipp
plombert
verbalsubstantiv
plombering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[plombe:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk plomber, til plomb 'bly'; se plombe
BETYDNING OG BRUK
1 
sette en plombe på
; forsegle en gjenstand eller åpning for å sikre at den forblir lukket
SITATER
  • de var trenet på forhånd i tyske leirer, og ble kjørt til ghettoene i Østen i plomberte vogner
     (Jens Bjørneboe Før hanen galer 19 1952)
  • purken har vært her og plombert rommet hans
     (Jon Michelet Mannen på motorsykkelen 186 1985)
  • leiligheten vil bli plombert og i tidens fylde solgt på tvangsaksjon
     (Torgrim Eggen Gjeld 143 1992)
1.1 
tollvesen
 forsyne med blysegl
SITAT
  • det keiserlig tyske utenriksdepartement … hadde pakket varerne og forseglet og plombert emballagen
     (Kristianias historie V 470 1928)
2 
odontologi, nå sjelden
 legge fylling (i tann)
 | jf. plombe
SITATER
  • han gav sig ikke av med å plombere, men tenner trakk han ut så det var en lyst
     (Aksel Sandemose En sjømann går i land 311 1931)
  • overført
     
    disse sorte tandstumper arbeider arkæologerne med, sonderer ridderne, plomberer hullerne
     (Nils Kjær Samlede Skrifter IV 33)
3 
fagspråk
 fylle tette (hult tre) med sement e.l.