ard
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; arden, arder 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
arden
ubestemt form flertall
arder
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[a:r]
ETYMOLOGI
fellesnordisk; av norrønt arðr; jf. dansk ard, svensk årder
BETYDNING OG BRUK
landbruk
liten plog av gammel type som smuldrer, men ikke vender
jorden
SITATER
-
dersom noen stjeler jern fra plog eller ard, skal han betale det tredoble av det han stjal(Jo Rune Ugulen Kristiansen (oversetter) Magnus Lagabøtes landslov 121 2024)
-
hun maste på dem om å ta til plogen og arden
-
arden gikk tungt i drag
-
fire hester eller stuter dro hjulplogen over åkeren, eller bøndene brukte arden eller kroken når de skulle pløye mindre åkrer og jord som var lett å bearbeide(Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)