pling
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; plinget, pling 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
plinget
ubestemt form flertall
pling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pliŋ:]
ETYMOLOGI
substantivering av interjeksjonen pling
BETYDNING OG BRUK
kort, høy, spinkel, ringende lyd
SITATER
-
kassa-apparatet [skal] med pling og plang forkynne at her drømmer ingen mer(Aftenposten 1959/582/8/7 Arne Paasche Aasen)
-
de lyse plingene når pengeskuffen gled fram, fikk meg alltid til å tenke på tivoli
-
[han] knipser i glasset for å lage pling
UTTRYKK
gi noen et pling
ringe noen
-
gi meg et pling når møtet er over(Jon Michelet Den frosne kvinnen 172 2001)
pling i bollen
muntlig
sprø
; gal
-
han kunne bli så pling i bollen som han bare ville(Arne Svingen De tøffeste gutta 102 2003)