Det Norske Akademis Ordbok

plekter

plekter 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; plekteret, plektre
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
plekteret
ubestemt form flertall
plektre
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ple´ktər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra gresk plektron 'redskap til å slå med', til verbet plessein 'slå'
BETYDNING OG BRUK
musikk
 liten, tynn stav eller skive til å spille på bestemte strengeinstrumenter med
SITATER
  • som tankens tunge blev da griffl og pensel, saa gav han følelsen i fløiten og i plekteren dens tunge
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II,6 156)
  • overført
     
    på tide at kongen av København tok plekteret i en annen hånd. Fra i morgen av skulle det bli en annen boogie
     (Morten Jørgensen Kongen av København 231 1997)
  • til forskjell fra lutten og de fleste andre klimpreinstrumenter fra renessansen og barokken ble instrumentet [dvs. cisteren] spilt med plekter
     (Vera Henriksen Ildens sang 820 2002)
     | jf. cister
  • [han] lærte seg grepene, fingerspill, bruk av plekter, så mer riffpreget spilling, ulike rytmiske virkemidler
     (Jan Kjærstad Kongen av Europa LBK 2005)