pleier
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; pleieren, pleiere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
pleieren
ubestemt form flertall
pleiere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[plæi`ər]
BETYDNING OG BRUK
person som steller pleietrengende
| jf. barnepleier, sykepleier
SITATER
-
pleierne fikk ut båren og småløp mot inngangsdøren
-
om han ikke tar [sovetabletten], vil pleieren minne ham på det når hun kommer inn for å hjelpe ham over i senga(Benedicte Meyer Kroneberg En rettferdig krig LBK 2012)