patrisier
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; patrisieren, patrisiere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
patrisieren
ubestemt form flertall
patrisiere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[patri:´siər]
ETYMOLOGI
fra latin patricius, substantivering av patricius; se patrisisk; jf. tysk Patrizier, fransk patricien
BETYDNING OG BRUK
1
om antikke romerske forhold
medlem av de slekter som eier (eller opprinnelig eide)
jorden og er de eneste fullborgere
| til forskjell fra plebeier
2
om eldre tyske forhold
medlem av de fornemme og rike slekter som byens råd blir
valgt av
SITAT
-
hanseatiske patrisiere(Vibeke Løkkeberg Purpur LBK 2002)
3
velstående byborger av gammel slekt
SITATER
-
nesten hver skrivende borger tilhører … den nye mellemklasse av velhavende handelsfolk og fremfor alt jurister, noen av dem er blitt patrisiere eller embedsadel
-
eiendomsbesitterne, patrisierne, utgjorde det øverste skikt, de hadde hus og vinhaver
-
tante Camilla, det siste overhode i en utdøende slekt av embetsmenn, godseiere og patriciere