Det Norske Akademis Ordbok

pleaser

pleaser 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; pleaseren, pleasere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
pleaseren
ubestemt form flertall
pleasere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pli:´sər], [pli:`sər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk pleaser, til verbet please 'behage; tilfredsstille'; jf. please og suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
muntlig
 person som søker å behage andre
; smisker
SITATER
  • hvis jeg er en pleaser eller etterdilter, kommer jeg ikke i kontakt med mitt sanne jeg
     (Bergens Tidende 04.12.2006/26)
  • [hovedpersonen i filmen] lever i et selvutslettende forhold og er en sykelig «pleaser»
     (VG 08.06.2007/28)