Det Norske Akademis Ordbok

plausibilitet

plausibilitet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; plausibiliteten
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
plausibiliteten
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[plæusibilite:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av plausibel med suffikset -itet
BETYDNING OG BRUK
det å være plausibel, dvs. sannsynlig, troverdig
SITATER
  • det, som gjensidigen erkjendes at have fornøden plausibilitet
     (Alf Kaartvedt Frederik Stang og Georg Sibbern I 567 1956)
     | i brev fra Frederik Stang til Georg Sibbern 05.10.1863
  • i disse … tilfellene kan man med et skjær av plausibilitet anvende biologiske modeller
     (Jon Elster Forklaring og dialektikk 93 1979)