Det Norske Akademis Ordbok

platter

platter 
substantiv
BØYNINGen; platteren, plattere
UTTALE[pla`t:ər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av platte med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
dialektalt, om tidligere forhold
 person som har som arbeid å legge fisk i lag, i floer (i lasterom på båt)
SITAT
  • platterne det var altid kvinder, de steg ned i lasterummet og la fisken pent ned i flør
     (Knut Hamsun Landstrykere I 74 1927)