flo
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; floen / floa, floer 
genus
maskulinum / femininum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
floen / floa
ubestemt form flertall
floer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[flo:]
ETYMOLOGI
av norrønt fló
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
jevnt lag av noe (f.eks. jord, tømmer, fisk)
SITATER
-
en flo kviste og ved
-
i foreldet flertallsform[platterne] steg ned i lasterommet og la fisken pent ned i flør
-
i bergarthvert lag, flo eller skikt