platte
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; platten, platter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
platten
ubestemt form flertall
platter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pla`t:ə]
ETYMOLOGI
via tysk Platte fra middelalderlatin platta 'tallerken'; jf. dansk platte
BETYDNING OG BRUK
dekorert (fajanse- eller porselens)tallerken brukt til
veggpynt
SITAT
-
så tidlig som i 1888 laget Den kgl. Porcelainsfabrik [i Danmark] platter prydet med dagsaktuelle motiver til opphenging på vegg