Det Norske Akademis Ordbok

platoniker

platoniker 
substantiv
BØYNINGen; platonikeren, platonikere
UTTALE[plato:´nikər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til latin Platonicus 'som gjelder Platon'; jf. platonsk og suffikset -iker
BETYDNING OG BRUK
1 
filosofi
 tilhenger av Platons lære
 | jf. nyplatoniker
SITATER
  • som god Platoniker filosoferer [Treschow] over idéene
     (Paulus Svendsen Gullalderdrøm og utviklingstro 382 1940)
  • N(ikodemos) [ortodoks munk]: Hvem er De? [Wyller]: En kristen platoniker. N: Da er De ikke kristen. W: Det var leit å høre
     (Egil A. Wyller Lyset fra Bysants 181 1996)
  • platonikernes skille mellom den intelligible verden som «værende», og den sanselige verden som «vordende», d.e. som en verden underlagt forvandlingens lov
     (Egil A. Wyller Docta ignorantia 70 1997)
  • platonikerne og de kristne var monister – de trodde at verden bare hadde ett opphav
     (Trond Berg Eriksen Augustin 82 2000)
2 
litterært
 person som minner om en platoniker ved sin verdensfjerne idealisme
SITAT
  • platonismen gjorde seg for det første gjeldende i den inspirerte og svermeriske idealisme som preger hele livs- og kunstutfoldelsen i høyrenessansens Italia. Både Leonarado da Vinci, Rafael og Michel Angelo er «platonikere» i denne vide betydning av ordet
     (Egil A. Wyller Mellom Dürer og Kierkegaard 15 1999)