Det Norske Akademis Ordbok

plassgutt

plassgutt 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd plass
BETYDNING OG BRUK
gutt på, fra en husmannsplass
SITATER
  • jeg talte med … pladsegutten
  • det [var] en plassgut og felespiller ovenfra dalen; men ham vilde hun ikke ha, fordi hun ikke orket at binde sig til slit og haardt arbeid et helt liv
     (Hans E. Kinck Sneskavlen brast III 57 1919)
  • mor hennes Gorine var gardmannsjente, og hadde giftet sig med en plassgutt
     (Sigurd Hoel Veien til verdens ende 207 1933)