Det Norske Akademis Ordbok

plaprer

plaprer 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; plapreren, plaprere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
plapreren
ubestemt form flertall
plaprere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pla`prər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av plapre med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
muntlig
 person som plaprer
 | jf. etterplaprer