Det Norske Akademis Ordbok

plansjett

plansjett 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; plansjetten, plansjetter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
plansjetten
ubestemt form flertall
plansjetter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[plaŋʃe´t:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk planchette 'liten planke, lite brett', diminutiv av planche, se plansje
BETYDNING OG BRUK
apparat som brukes til å skrive ned meldinger fra åndene ved spiritistiske seanser
SITATER
  • [mediet] gikk i trance ved planchetten, men den rørte sig ikke
     (Morgenbladet 1934/274/12/3)
  • Ragnar satte seg etter døden i forbindelse med sine foreldre og søsteren gjennom bankingen, og snart kunne de gjenlevende snakke ofte med ham. Bordet ble erstattet av en plansjett
     (Karsten Alnæs Historien om Norge 4 373 1999)