Det Norske Akademis Ordbok

plansje

plansje 
substantiv
BØYNINGen; plansjen, plansjer
UTTALE[pla`ŋʃə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk planche 'planke, brett; plate (til gravering, tresnitt)'
BETYDNING OG BRUK
1 
plate, plakat med illustrasjon eller helsides illustrasjon i bok (særlig til pedagogiske formål)
SITATER
  • paa vedføiede planche har jeg avbildet kraniet av en Neanderthaler
     (Knut Dahl Blandt Australiens Vilde 15 1924)
  • byens bibliotek … inneholdt enda flere plansjer og kunstbøker
     (Jens Bjørneboe Blåmann 20 1959)
  • en instruktiv plansje om hva de forskjellige piercingene het
     (Finn Skårderud Uro LBK 1998)
  • en gammel astronomibok med flotte plansjer
     (Rune Christiansen På ditt aller vakreste LBK 2000)
  • vi er inne på et lite [lege]kontor med plansjer på veggene
     (Gro Dahle Blomsterhandlersken LBK 2010)
  • logopeden med de skrekkinnjagende plansjene
     (Roy Jacobsen Anger LBK 2011)
2 
typografi
 gravert plate brukt ved trykking av bilder