planker
substantiv
BØYNINGen; plankeren, plankere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
plankeren
ubestemt form flertall
plankere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pla`ŋkər]
BETYDNING OG BRUK
person som utfører planking
SITAT
-
Ringerikes Blad har vært i kontakt med tre «plankere» i 14-årsalderen(ringblad.no 02.07.2011)