planke verb BØYNINGplanket, planket, planking preteritum planket perfektum partisipp planket verbalsubstantiv planking UTTALE[pla`ŋkə] ETYMOLOGI fra engelsk plank BETYDNING OG BRUK utføre planking SITAT hva kan byrådet gjøre for å hindre planking? ble det spurt i bystyret. [En venstrerepresentant] svarte med å planke på talerstolen (bt.no (Bergens Tidende) 30.05.2011)
