plankekjøring
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1
især om eldre forhold
kjøring av planker, bord, trelast med hest og slede (fra
sagbruk til avtager)
| jf. plankekjører
SITATER
-
plankekjøring erholdes ved henvendelse til Volden Dampsag(Hedemarkens Amtstidende 12.01.1886/4/3)
-
plankekjøring og varekjøring like fra Krestian(A-magasinet 12.01.1928/2 Harald Stormoen)
2
overført, muntlig
noe som (kan) utføres mekanisk, uten videre omtanke
; en enkel oppgave
; en lett sak
SITATER
-
ved et rent overfladisk studium av NordSyds kort ser det ut som spillet er ren plankekjøring(Verdens Gang 23.12.1947/5)
-
[filmens regi] er plankekjøring. Det finnes ikke en overraskelse(VG 14.07.1959/10)
-
resten [av spillet etter det avgjørende trekket] er plankekjøring| om sjakk
-
det som er mest jobb, er å feste lektene til siporexen. Resten er plankekjøring(viivilla.no 15.05.2009)
-
hun [er] allerede forberedt til fingerspissene, … Rettsmøtet kommer til å bli ren plankekjøring(Eivind Buene Enmannsorkester LBK 2010)