Det Norske Akademis Ordbok

plageri

plageri 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; plageriet, plagerier
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
plageriet
ubestemt form flertall
plagerier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[plagəri:´], [pla:`gəri]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av plage med suffikset -eri
BETYDNING OG BRUK
1 
det å plage(s)
SITATER
  • det er skam af ham, som han piner hende … Jeg kan bli saa sint for saadant plageri!
     (Jonas Lie Kommandørens døttre 142 1886)
  • jeg var imot dette evige plageri [med å skulle lære språk]
     (Bjørnstjerne Bjørnson En hanske 7 1883)
1.1 
som annetledd i sammensetninger
 | jf. dyreplageri, koneplageri
2 
forhold, tilstand som medfører besvær, uleilighet
SITAT