plafre verb BØYNINGplafret, plafret, plafring preteritum plafret perfektum partisipp plafret verbalsubstantiv plafring FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[pla`frə] ETYMOLOGI jf. blafre og plaffe BETYDNING OG BRUK sjelden blafre ; smelle SITAT jf. tunge og tanke plafred lamme (Hans E. Kinck Sus 180 1896)
