pløyer substantiv MODERAT BOKMÅLen; pløyeren, pløyere genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall pløyeren ubestemt form flertall pløyere FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[pløi`ər] ETYMOLOGI avledet av pløye med suffikset -er BETYDNING OG BRUK mann som pløyer ; plogkar
