pløye substantiv BØYNINGen; pløyen, pløyer genus maskulinum (femininum) ubestemt artikkel en bestemt form entall pløyen ubestemt form flertall pløyer UTTALE[pløi`ə] ETYMOLOGI til pløye (verb) BETYDNING OG BRUK 1 landbruk pløyd jordstykke ; pløyemark | jf. vollpløye SITAT det gryende grønt i parken og pløiene utover marken (Einar Solstad Haven 69 1918) 2 dialektalt midtrenne under ski
