Det Norske Akademis Ordbok

pjatre

pjatre 
verb
BØYNINGpjatret, pjatret, pjatring
UTTALE[pja`trə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. pjatte
BETYDNING OG BRUK
pjatte
; snakke utydelig
 | jf. pjutre
SITATER
  • han pjuttret og pjattret. Forstaar ikke, sa jeg, ikke et muk, sa jeg
     (Chr. Skredsvig Møllerens Søn 160 1912)
  • [han] pjattrede sit berømte [sogne]maul
     (H. Schulze Fra Lofoten og Solør 72 1865)