Det Norske Akademis Ordbok

pjutre

pjutre 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLpjutret, pjutret, pjutring
preteritum
pjutret
perfektum partisipp
pjutret
verbalsubstantiv
pjutring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pju`trə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
lydord
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
putre
; syde
; småkoke
1.1 
overført
 boble
; spille
2 
om spedbarn eller om voksen som etterligner spedbarn
 bable
; pludre
2.1 
om person som taler et fremmed og ukjent språk
 pludre
; pjatte
2.2 
snakke lavt og fort
; mumle
; småplapre
2.3 
om fugl
 gi svak, pipende lyd fra seg
; småkakle
1 
putre
; syde
; småkoke
SITATER
1.1 
overført
 boble
; spille
SITAT
  • det pjutret av skøierfryd i det vaakne øie
     (Hans E. Kinck Steder og folk 94 1924)
2 
om spedbarn eller om voksen som etterligner spedbarn
 bable
; pludre
SITATER
  • den mindste laa [i vuggen] og pjutred
     (Hans E. Kinck Hugormen 98 1898)
  • «Saa faar Gaute min melk snart», pjutret hun med barnet
     (Sigrid Undset Husfrue 203 1921)
2.1 
om person som taler et fremmed og ukjent språk
 pludre
; pjatte
SITATER
2.2 
snakke lavt og fort
; mumle
; småplapre
SITATER
  • [hva] er det du gaar og pjutrer om for noe?
     (Hans E. Kinck Præsten 218 1905)
  • det vaarglade, pjutrende skravl
     (Hans E. Kinck Driftekaren 282 1908)
2.3 
om fugl
 gi svak, pipende lyd fra seg
; småkakle
SITATER
  • det pjutret og kvitret og fløitet av smaafugl i lunden
     (Sigrid Undset Kransen 299 1920)
  • en og anden fugl pjutret litt i søvne ute i sommernatten
     (Sigrid Undset Korset 175 1922)
  • ut av søvnørsken møtte hun ham med smaa, søvnige kjæleord som en fugl pjutrer paa nattekvisten
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken II 37 1925)