pjankethet substantiv BØYNINGen genus maskulinum (femininum) ubestemt artikkel en ETYMOLOGI avledet av pjankete med suffikset -het BETYDNING OG BRUK det å være pjankete SITAT senere engang, efterat vi var kommet til at bo i hus sammen, viste han ogsaa sin pjankethed paa en aabenlys maade (Knut Hamsun Pan 210 1894)
