pivotere verb BØYNINGpivoterte, pivotert, pivotering preteritum pivoterte perfektum partisipp pivotert verbalsubstantiv pivotering UTTALE[pivåte:´rə] ETYMOLOGI fra fransk pivoter 'dreie, svinge (om en tapp)', avledet av pivot; se pivot BETYDNING OG BRUK 1 særlig militærvesen dreie seg om en pivot 2 militærvesen, om troppeavdeling gjøre en svingning, en frontforandring
