Det Norske Akademis Ordbok

pivotere

pivotere 
verb
Informasjon
BØYNINGpivoterte, pivotert, pivotering
preteritum
pivoterte
perfektum partisipp
pivotert
verbalsubstantiv
pivotering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pivåte:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk pivoter 'dreie, svinge (om en tapp)', avledet av pivot; se pivot
BETYDNING OG BRUK
1 
særlig militærvesen
 dreie seg om en pivot
2 
militærvesen, om troppeavdeling
 gjøre en svingning, en frontforandring