Det Norske Akademis Ordbok

pivot

pivot 
substantiv
BØYNINGen; pivoten, pivoter
UTTALE[pivå:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk pivot 'tapp; midtpunkt'
BETYDNING OG BRUK
1 
særlig militærvesen
 loddrett tapp, aksel, stamme (som del av affutasje)
 | jf. gaffelpivot
2 
militærvesen
 punkt hvor troppeavdeling foretar en frontforandring