Det Norske Akademis Ordbok

pist

Likt stavede oppslagsord
pist 
substantiv
BØYNINGen; pisten, pister
UTTALE[pist]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til piste
BETYDNING OG BRUK
hvin
; pip
; klynk
i sammensetninger
 (liten) fugl (som frembringer en pipende lyd)
 | jf. fjærepist
dialektalt, også som skjellsord
 person som klynker for småting
; ynkelig fyr
; stymper
; stakkar
SITAT
  • kjære folk, la henne ha den pisten
     (Magnhild Haalke Åkfestet 175 1936)
mest dialektalt
 tynt, flisete strå eller hår
EKSEMPEL
  • noen pister av hår