pistong
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; pistongen, pistonger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
pistongen
ubestemt form flertall
pistonger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pistå´ŋ:]
ETYMOLOGI
via fransk piston, fra italiensk pistone 'redskap til knusing, stamping', til pistare, variantform av pestare 'male,
knuse', av senlatin pistare 'støte, banke, slå'
BETYDNING OG BRUK