pister
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; pisteret, pistre 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
pisteret
ubestemt form flertall
pistre
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pi´stər]
ETYMOLOGI
til pistre
BETYDNING OG BRUK
1
det å pistre (særlig en enkelt gang)
; fint klynk (særlig av hund)
; pistring
SITAT
-
som pistret av en skræmt hund
2
muntlig
noe smått, spinkelt, uanselig