pist
substantiv
ETYMOLOGI
via fransk piste, fra italiensk pista, variantform
av pesta, til pestare 'tråkke, trampe på', av senlatin pistare
BETYDNING OG BRUK
1
fekting
rektangulært underlag, teppe som fektere må holde seg
innenfor under kamp
SITAT
-
[han er] altid blandt de første paa pisten, paa idrætspladsen, paa hesteryggen(Morgenbladet 1927/73/10/4)
2
alpint
skiløype
| jf. offpiste
SITATER
-
bakkemannskapene passer på at du bestandig har førsteklasses pister å stå i(Dagbladet 19.11.1977/15)
-
vi ønsker ikke en pist (løype) fra hvert fjell [i Lech](Aftenposten 21.12.1985/12)