Det Norske Akademis Ordbok

pisser

pisser 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; pisseren, pissere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
pisseren
ubestemt form flertall
pissere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pi`s:ər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av pisse med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
muntlig, sjelden
 person som pisser
 | jf. brønnpisser
vulgært, muntlig, sjelden
 mannlig lem
; penis
SITAT
vulgært, muntlig, sjelden
 toalett
SITATER
  • skulle vi dit [til dohuset] i timen, måtte vi spørre om å ’få gå på gården’. Jentene gikk på do, mens vi gikk på pisser’n
     (Ørnulf Hodne Folkeskolen i folkeminnet LBK 2010)
  • [eksamens]vakta er med på pisser’n, sa Jonny. Men han bli’kke med inn på båsen
     (Lars Saabye Christensen Ingens 53 1992)