pisse
verb
MODERAT BOKMÅLpisset, pisset, pissing 
preteritum
pisset
perfektum partisipp
pisset
verbalsubstantiv
pissing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pi`s:ə]
ETYMOLOGI
trolig fra gammelfransk pissier 'urinere'; jf. fransk pisser, tysk pissen, engelsk piss; trolig opprinnelig lydord
BETYDNING OG BRUK
1
muntlig
late vannet
; urinere
EKSEMPLER
-
pisse i buksene
-
pisse på seg
SITATER
-
hun tog øieblikkelig skoen af, pissede i den og slog dette extemporerede brækmiddel i gutten(Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 8)
-
hun stod og bakset med Munan, skulde ha ham til at pisse nedimellem plankerne
-
han begynte å merke en sviende smerte i urinrøret når han pisset
-
[stortingsmann] Jon Leirfall … sammenliknet devaluering med å pisse i buksa for å holde varmen(Dagbladet 1992/315/21/1)
-
jeg pisset en liten skvett, ikke fordi jeg måtte, men for å ha noe å gjøre
-
før pisset jeg alltid i vasken. I utslagsvasken på kjøkkenet, eller i vaskeservanten på badet, enda toalettskålen er mindre enn en meter unna
-
[han] må pisse og går inn på herretoalettet, men lukten av bæsj er så intens at han bestemmer seg for å holde ut til han kommer hjem(Pedro Carmona-Alvarez Rust LBK 2009)
UTTRYKK
en nordmann pisser aldri alene
muntlig, sagt når to menn later vannet
samtidig eller når en manns vannlating har fremkalt trang hos en annen;
tilsvarer vendinger i andre språk
pisse noen oppetter ryggen
se rygg
1.1
overført, muntlig
gi vanærende kritikk
SITAT
-
til våren utgir jeg kanskje en diktsamling, så avisene kan få pisse på mig en gang til(Jens Bjørneboe Brev i utvalg 62)