Det Norske Akademis Ordbok

pirrelse

pirrelse 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; pirrelsen, pirrelser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
pirrelsen
ubestemt form flertall
pirrelser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pi`r:əlsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til pirre, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
nå sjelden
 det å stimulere en persons sanser, lystfølelse
SITATER
  • de har nu drevet seigneur Hintzemann til raseriets pirrelse
     (Christian Koren-Wiberg Janicke Woltmann 127 1905)
  • erotisk lystenhet og pirrelse og kjælenskap
     (Ronald Fangen Dagen og veien 258 1934)
     | jf. kjælenskap