pirat
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; piraten, pirater 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
piraten
ubestemt form flertall
pirater
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pira:´t]
ETYMOLOGI
fra latin pirata, fra gresk peirates, til peiraein 'forsøke, angripe'; jf. fransk pirate, tysk Pirat
BETYDNING OG BRUK
1
| jf. fribytter
SITATER
-
Lippi stakk til sjøs, ble fanget av pirater utenfor Ancona, men unnslapp i Napoli og gikk hjem til Fiorenza på sine ben
-
en amerikansk domstol har dømt en somalisk pirat til 25 år i fengsel for kapringen av et danskeid skip(NTBtekst 07.04.2011)
2
overført, mest om eldre forhold
boktrykker eller bokhandler som utgir ettertrykk av bok
uten forfatterens tillatelse
EKSEMPEL
-
piratenes billigutgaver ruinerte Balzac
3
overført
SITAT
-
strategien [til mediefirmaene] har hittil vært [bl.a.] å gi ut falske sanger, så fildelere og pirater laster ned feil versjoner(vg.no 25.09.2007)